Re:Ground Forening Org.nr.: 936 640 001 E-post: reground.norge@gmail.com Telefon: +47 96658149 Høringssvar til forslag til endringer i utlendingsforskriften § 7-5 a om midlertidig kollektiv beskyttelse – innstramming for menn i vernepliktig alder Re:Ground Forening er en organisasjon som arbeider med mennesker med migrasjons- og postmigrasjonserfaring i Norge gjennom psykologiske, sosiale og kulturelle tiltak. Mange av deltakerne i våre aktiviteter er personer med midlertidig kollektiv beskyttelse fra Ukraina. På denne bakgrunn ønsker vi å gi noen prinsipielle kommentarer til det foreslåtte regelverket. For det første vil vi påpeke at forslaget innebærer flere prinsipielt viktige endringer og representerer et tydelig brudd med tidligere norsk asylpolitikk. Forslaget kan få konsekvenser for mange tusen mennesker. Samtidig er saken sendt på høring med en relativt kort frist. Etter vårt syn fortjener et forslag med så vidtrekkende konsekvenser en grundigere offentlig behandling. I høringsnotatet viser regjeringen til flere formål, men det innvandringsregulerende formålet fremstår som overordnet: å sikre at ankomstnivået til Norge ikke skiller seg vesentlig fra sammenlignbare land. Vi anerkjenner behovet for å ha kontroll over ankomstnivået. Samtidig mener vi at den foreslåtte løsningen reiser flere prinsipielle og praktiske problemstillinger. Diskriminering Så langt vi kan se vil dette være første gang Norge i praksis baserer en ordning for beskyttelse på kriterier som alder og kjønn. Norsk asylpolitikk har tradisjonelt vært basert på behovet for beskyttelse og situasjonen i opprinnelseslandet, ikke på søkerens demografiske egenskaper. Regjeringen påpeker selv at forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn og alder i utgangspunktet er ulovlig, men argumenterer for at det likevel kan være lovlig dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende. Vi stiller spørsmål ved om disse vilkårene er oppfylt. Begrunnelsen som gis – å redusere ankomster av en bestemt gruppe definert av kjønn og alder – fremstår i stor grad som en begrunnelse som bygger på de samme kriteriene som forskjellsbehandlingen selv. Etter vårt syn er dette en problematisk begrunnelse for å gjøre unntak fra diskrimineringslovgivningen. Prinsipielle konsekvenser Det prinsipielt mest problematiske ved forslaget er presedensen det kan skape. Dersom alder og kjønn kan brukes som kriterium for å begrense tilgang til en offentlig ordning i én sammenheng, kan det i prinsippet åpne for lignende løsninger også på andre områder. Slike kriterier vil normalt anses som kjernen i diskrimineringslovgivningen. Ukrainas behov for menn i vernepliktig alder Regjeringen viser også til at menn i vernepliktig alder kan være særlig nødvendige i Ukraina. Samtidig er det ukrainske myndigheter som selv avgjør hvem som mobiliseres, hvem som har utreiseforbud og hvem som kan forlate landet. Det er derfor vanskelig å se at norske myndigheter bør legge til grunn egne vurderinger av Ukrainas behov for bestemte aldersgrupper når ukrainske myndigheter allerede regulerer dette gjennom sitt eget regelverk. Konsekvenser for familier En særskilt konsekvens av forslaget gjelder familier som allerede er delt mellom Norge og Ukraina. I mange tilfeller har mor og barn opphold i Norge, mens far fortsatt befinner seg i Ukraina. Dersom forslaget vedtas, vil det i praksis bli svært vanskelig eller umulig for disse familiene å gjenforenes i Norge. Unntakene som foreslås er svært snevre. Selv der far har ektefelle og barn i Norge, vil dette normalt ikke være tilstrekkelig for å omfattes av unntakene. Barnas situasjon I tillegg mener vi at barnas situasjon i liten grad er vurdert i forslaget. Ukrainske myndigheter anerkjenner selv at fedres rolle i omsorgen for barn i enkelte tilfeller må prioriteres. Dette er bakgrunnen for at menn med tre eller flere mindreårige barn har rett til å forlate Ukraina. Dette viser at ukrainske myndigheter anser fedres deltakelse i oppvekst og omsorg for barn som et viktig samfunnshensyn. Den foreslåtte norske innstrammingen gjør imidlertid i praksis familiegjenforening i Norge umulig også for slike familier. Konsekvensen er at omsorgsansvaret for flere barn i realiteten blir liggende fullt ut hos mor. Dette begrenser hennes mulighet til å delta i arbeidslivet, særlig i familier med flere barn. Selv med ett barn er det krevende for én forelder å kombinere arbeid og omsorg, og i familier med flere barn kan dette bli svært vanskelig. Resultatet kan derfor bli lengre avhengighet av offentlige ytelser og dermed økt belastning på kommunale tjenester og offentlige budsjetter. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det derfor være mer bærekraftig å legge til rette for at familier kan leve samlet og at begge foreldre kan delta i arbeidslivet. Avslutning På bakgrunn av disse momentene mener vi at forslaget reiser både prinsipielle, juridiske og praktiske spørsmål som bør vurderes grundigere. Vi vil særlig oppfordre til at konsekvensene for familier, barns situasjon og arbeidsdeltakelse i mottakerlandet inngår tydeligere i den videre vurderingen av regelverket. Med vennlig hilsen Re:Ground Forening